Med kjøtt, melk og egg mot stupet
av Odd Harald Eidsmo 

(Basert på rapporten "Mat, Miljö, Rättvisa: Köttkonsumtionens påverkan av miljön och den globala livsmedelsförsörjningen" av Jens Holm / Förbundet Djurens Rätt 2000) 

Hvis du er en av dem som foretrekker å se dyr stekt med saus og potet, fremfor å la dem leve ut livet beitende på en blomstereng, bør du ta nye slående avsløringer fra rapporten "Mat, Miljø og Rettferdighet" inn over deg. Den viser ikke bare sammenhengen mellom kjøttindustri og skjev fordeling, miljøødeleggelser og uvettig ressursbruk, men bekrefter også din egen avgjørende rolle som forbruker. 

Det blir stadig vanskeligere å forsvare sitt kosthold hvis det inkluderer animalske produkter. Ikke nok med at milliarder av dyr årlig pines og drepes i regi av kjøttindustrien; den samme undertrykkende industrien er også ansvarlige for en grovt urettferdig fordeling mellom jordens beboere, store miljø-ødeleggelser og en egoistisk bruk av jordens allerede begrensede ressurser. 

I 1999 passerte verdens befolkning 6 milliarder mennesker, et tall som vil fordoble seg innen 40 års tid skal vi tro forskere rett 1).Følgelig skulle man anta at sparing av energi, herunder vannbruk og arealbruk, vil bli en av menneskehetens viktigste oppgaver, rett og slett for å overleve. Paradoksalt nok eksploderer istedet etterspørselen og produksjonen av kjøtt. 

Matkorn fra I-land til dyrefôr
Som de fleste forhåpentligvis vet, går ikke høna rundt og plukker frø på tunet lenger. I likhet med de andre husdyra, sitter hun tvertimot innesperret på minimale arealer og blir fôret med kraftfôr. I strid med manges tro, ales nemlig den absolutte majoritet opp på fôr produsert på åkrer for dyrefôr. På verdensbasis brukes 30% av kornet til dyrefôr, mens tallet nærmer seg 70% for I-landene 2,3). Videre går 70% av de plantene som brukes i matproduksjon til oppdrett av dyr for kjøttproduksjon 4). 

I stor grad er altså dagens dyrefôr basert på korn og vegetabilske råvarer (særlig soya) som like gjerne kunne blitt spist av deg og meg. Men istedet for å nyttiggjøre seg energien direkte, gis fôret til dyr som igjen kun nyttiggjør seg en liten del av næringsstoffene, for eksempel kommer 3/4 av proteinet ut igjen som avføring 5). Dette er blant faktorene som resulterer i at det brukes mellom 10 og 20 ganger mer energi for å produsere animalske produkter enn vegetabilske 6). 

100 000 liter vann for hver kilo kjøtt
I verden i dag mangler over 80 land og én milliard mennesker tilgang til rent vann, samtidig som det foregår en voldsom vannbruk i produksjonen av animalske produkter fremfor vegetabilske; for eksempel krever produksjonen av én kilo poteter 500 liter vann mens én kilo broilerkylling krever 3500 liter og én kilo storfekjøtt 100 000 liter 7).Visste du for eksempel at du sparer like mye vann ved å stå over én hamburger som du sparer ved å ta 40 dusjer med sparedusjhode 8)? 

U-land legger om produksjonen
Behovet for korn til dyrefôr er enormt. De færreste kjøttproduserende land kan dekke sitt eget behov, og må dermed importere fra andre land. Dette leder til at de rikeste landene i praksis "importerer" det jordbruksarealet de ikke selv har tilgang til, ofte fra fattigere land som egentlig kunne brukt marken til å produsere vegetabilske produkter for å dekke befolkningens egne behov. Dyreoppdrettere, som kan betale bedre for kornet, presser lokalbefolkningen ut av markedet, og forårsaker dermed at kornet fôres til dyr som skal drepes for kjøttet, fremfor å gis direkte til mennesker. 

I kontrast til tidligere års utvikling er ikke lenger etterspørselen etter kjøtt unikt for den vestlige delen av verden. I Asia adopterer man i økende grad den vestlige livsstilen, fremfor å opprettholde den tradisjonelle, kjøttfattige asiatiske livsstilen. I takt med bedret økonomi har etterspørselen etter kjøtt økt kraftig: Mellom 1983 og 1993 skjedde nesten en firedobling av kjøttkonsumet i tredje verden-land, og sifrene vil fordobles igjen før 2020 spår fagtidsskriftet New Scientist 9). For eksempel lever annenhver avlet gris i dag i Kina, og 25% av hønsekjøttet produseres i samme land 10). Det selges i dag flere hamburgere i Tokyo enn i New York 3); mens McDonalds rapporterer at sydøst-Asia er hamburgerkjedens mest ekspanderende marked for tiden. 
Som en følge av den økende etterspørselen etter kjøtt, har u-land, særlig de som er i økonomisk fremgang, gått fra å være eksportører av korn på 60- og 70-tallet til å bli nettoimportører, i likhet med den vestlige delen av verden. Ifølge en rapport fra FAO gikk 75% av den tredje verdens kornimport til dyrefôr i begynnelsen av 1980-tallet, og ingen større endringer har skjedd siden dengang 11). Undersøkelsen "Food Crops vs. Feed Crops" bekrefter utviklingen: Mellom 1960 og 1980 hadde 13 av de 24 undersøkte u-landene lagt om sin produksjon fra mat til dyrefôr 11). Kina, som frem til 1995 var et korneksporterende land, er i dag, tett fulgt av Japan, verdens største importør av korn 12). Den største delen av kornet, 33 mill. tonn, går til dyrefôr. Kun 7 mill. tonn går til mat for mennesker. Det sier seg selv at denne utviklingen ikke kan vare for lenge, før ressursene ikke strekker til. Det er faktisk kun et spørsmål om tid før den ressurskrevende kjøttfyllte dietten må bli erstattet av den fremtidsrettede, ressursøkonomiske vegetariske. 

Allerede på begynnelsen av 1970-tallet konstaterte Frances Moore Lappé i "Oppskrift for en fattig planet" 13) at buskapsdyrene fungerer som omvendte proteinfabrikker, der dyr fødes opp med en stor mengde høykvalitets vegetabilske matvarer som siden omdannes til en veldig liten del kjøtt; jo mer kjøtt som konsumeres, desto mer korn går til dyrefôr i de rike landene, og desto mindre mat ble det igjen til fattige mennesker. 

Større CO2- utslipp
Drivhuseffekten har i årevis blitt omtalt og fryktet, dog ikke tatt så alvorlig at en av de største bidragsyterne, kjøttindustrien, har blitt pålagt merkbare restriksjoner. Tatt i betraktning at fremstilling av ett kilo griskjøtt gir ca. ti ganger større utslipp av CO2 enn produksjonen av samme mengde gule erter, fremstår ikke bare dette som direkte merkelig, men også uansvarlig. Spiser man for eksempel poteter istedetfor kjøtt bidrar man med bare en førtiendedel til karbondioksidutslippet. Som den største enkeltårsaken til drivhuseffekten burde endringene for å redusere utslippene prioriteres høyere enn folks smak for døde dyr.14) 

Nitrogen er en naturlig del av landbruket, og trengs for at vekster skal vokse bedre. Forøvrig har dagens stor-skala gårdsbruk ført med seg en så stor nitrogenbruk at miljøet blir belastet. Fra nitrogenutslippene utvikles det blant annet store mengder ammoniak, et stoff som oppstår når dyrs urin og ekskrementer fordamper. Jordbruket står i dag for om lag 95 prosent av utslippene av ammoniakk til luft i Norge15). 

Den overdrevne bruken fører blant annet til oksygenfattighet i vannet, forsuring og påfølgende død for mange av livsformene. Et eksempel er den svenske Østersjøen, der dagens nitrogeninnhold er målt til fire ganger høyere enn for et decennium siden, og fosforinnholdet er åtte ganger høyere enn for 100 år siden. Dette har gjort at store deler av innlandshavet i praksis har blitt livløst på grunn av oksygenfattighet16). 

Det er liten tvil om at overdreven gjødsling av næringsstoffer (feks. nitrogen, ammoniak og fosfor) i stor grad er forårsaket av husdyrhold. Den svenske Naturskyddsföreningens rapport "Ekologiskt Lantbruk" konstaterer at nitrogen- og fosforutslippene øker med dyretettheten. I EU-landene er 35% av naturmiljøet så tungt belastet av næringsstoffer at det finnes risikoer for skader på naturen. Verst rammet er områdene hvor dyretettheten er stor17). 

Det er gjennom urin og ekskrementer mange av næringsstoffene kommer ut i naturen og blir en belastning på miljøet. En ku avgir 20 tonn avføring per år og en gris ca. tre tonn5). Den totale avføringsmengden til de amerikanske landbruksdyrene er ifølge en amerikansk senatorrapport på ca. 1,4 mrd. tonn per år, noe som tilsvarer 130 ganger den mengden som produseres av mennesker. Ifølge samme rapport utskiller 200 melkekuer like store nitrogenutslipp som menneskene i en by med 10 000 innbyggere5). 

Det er i stor grad deg selv som kan redusere utslippene av næringsstoffer i naturen. For eksempel konsumeres det i den vestlige verden 40% mer protein enn det som er nødvendig18), som forlater kroppen som avføring og omvendes via vårt avløpssystem til nitrogen, som renseanlegg kun i begrenset grad klarer å ta hånd om. Hvis innbyggerne hadde gått over til vegetarisk kosthold, ville utslippene av nitrogen bare vært en tredjedel av dagens 90 gram per pers per dag18). Vil man bidra til å redusere de miljøskadelige utslippene kan man altså spise mindre protein totalt sett, men fremfor alt unngå protein fra dyreriket og heller spise vegetabilsk protein. 

Rasering av regnskogen
Det er altså hevet over enhver tvil at miljøet ødelegges av kjøttindustrien, og selv ikke regnskogen har sluppet unna dens ødeleggende virksomhet. Regnskogen inneholder halvparten av verdens vekst- og dyrearter; og har også evnen til å binde karbondioksid, gassen som er den største enkeltårsaken til drivhuseffekten. På mange måter fungerer dermed regnskogen som jordens lunger, men av kjøttindustrien verdsettes den åpenbart ikke mer enn produksjonen av kjøtt. En brasiliansk undersøkelse viser at 70 000 km2, eller et areale tilsvarende Irland, forsvinner årlig, bare fra Amazonas. Ifølge undersøkelsen er det " først og fremst for å rydde mark til de store buskapsfarmerne at regnskogen hugges"19). Joni Seagers "Verdens Miljøatlas" bekrefter påstanden: 104 000 km2 av den brasilianske regnskogen ble hugget ned mellom 1966 og 1983; 40% av hogsten var forårsaket av storskala-buskapsdrift. Ifølge samme kilde har 150 000km2 skogsmark blitt hugget i Mexico siden 1987 for å gi plass til beitebuskap3). 

Regnskogshogsten foregår ofte ved at et tømmerfirma først lager veier inn i regnskogen, før man hugger ned de verdifulle tresortene. Deretter tar bønder over, som svir ned resten av skogen etter tømmerfirmaet, og omgjør skogen til dyrkbar mark. Når marken etter noen år er utarmet drar bøndene videre, og dyreoppfødere og kjøttindustrien tar over. Dette sluttstadiet (beitemark eller utarmet beitemark) er tilfellet for minst 90% av den huggede regnskogsmarken i Latin-Amerika20). 

Foruten sluttstadiet der regnskogen har blitt til beitemark, er også kjøttindustrien involvert i mellomstadiet, der de tidligere skogsområdene blir omgjort til dyrket mark. "En av hovedårsakene til at man hugger regnskogen er for å produsere soya. Soyabønnene går til eksport, hovedsakelig til Europa, der de forvandles til dyrefôr. Dyrene blir siden til kjøtt som vi spiser her. Så vi utgjør alle en del av en destruktiv industri som volder en enorm skade på den tropiske skogen i Brasil" forteller Sue Brandford, journalist og forfatter av flere bøker om Brasil21). I Brasil økte det soyadyrkede jordbruksarealet mer enn tre ganger under 70-tallet, og mellom 1960 og 1998 steg produksjonen fra 0,5 mill. tonn til 31 mill. tonn1). Den største årsaken er innenlandsk og utenlandsk etterspørsel etter soya til dyrefôr. 

85% av verdens rev skadet
Fiskeindustrien, som i seg selv knapt er levedyktig, har heller ikke rent mel i posen. Mens verdens samlede fiskefangst har en verdi på over 572 mrd. kroner årlig, ligger kostnadene på ca. 750 mrd 22, *). Mye av årsaken til at denne industrien i det hele tatt eksisterer er med andre ord statlige subsidier: Hvert år går ca. 55 mrd. kroner i bidrag til verdens fiskeindustri 23). I Norge er næringen stort sett subsidiefri3). 

Verdens fiskefangster har nærmest eksplodert det siste århundret. Bedre fiskefartøyer og subsidier som oppfordrer til fortsatt fiske har bidratt til at fiskefangstene har blitt seksdoblet siden 1950. Hvert år blir det nå fisket nærmere 100 millioner tonn fisk ut av verdenshavet2). Det økende fisket har naturligvis ikke gått upåaktet hen: 11 av verdens viktigste fiskevann og 70% av de viktigste fiskeartene trues i dag av utfisking2). Allikevel oppfordrer flere myndigheter fiskeriene til å skaffe seg større trålere fremfor mindre fiskebåter. I Norge presses dette igjennom ved å gi kvoter til trålere fremfor mindre båter, mens svenske myndigheter endog har støttet nybygging og fornying av fiskefartøy med 115 millioner kroner24, 25). 

Man skulle tro at fiskerne i det minste fikk utnyttet den fisken de drepte, men det viser seg at storskala-fisket er et sløs: ca. 1/3 av all innfanget fisk kastes tilbake i havet uten en sjanse til å overleve. Bare i Nordsjøen handler det om ca. 500.000 tonn fisk som kasseres på denne måten26, 27). Også andre dyr blir hardt rammet av fisket: 40-50 millioner sjøfugl, delfiner, skilpadder og andre dyr setter hvert år fast i fiskernes nett og omkommer. 

Dessuten bidrar fiskeindustrien i sterk grad til fullstendig ødeleggelse av havbunnen. Les Watling og Elliott A. Norse ved University of Maine mener trålingen kan sidestilles med skogsindustriens snauhogst, bare at trålingen er mye mer omfattende. Verdens trålere går årlig over et areale som er 150 ganger større enn det som snauhogges. Omtrent halvparten av alle jordens rev og havsbunner påvirkes hvert år av trålingen28). 

Det har faktisk gått så langt at 85% av verdens rev allerede er skadde. Revene spiller en enormt viktig rolle for de tusentalls marine arter som bor der, for eksempel er 1/3 av alle fiskearter direkte avhengige av korallrevene for å overleve3). Ifølge det britiske naturtidsskriftet Oryx er fiskeindustrien en større trussel mot den marine biodiversiteten enn det oljeindustrien er29). 

Fiskeindustrien er også en miljøsynder: Ekskrementer fra fisk og utslipp av nitrogen og fosfor fører til overdreven spredning av næringsstoffer. Dette merkes blant annet i kraftig alge- og planktontilvekst ved fiskeoppdrettene. I tillegg fører det til spredning av fiskesykdommer og antibiotika, foruten at oppdrettsanleggene utgjør en trussel mot ville fiskestammer i form av nye genetiske egenskaper som rømt oppdrettsfisk fører med seg. Også ammoniakutslipp er forbundet med fiskeindustrien: I EU-rapporten "Nutritients in European Ecosystems" advares det mot at en stor utbredning av fiskefarmer kan lede til ammoniakutslipp med potensielt giftige effekter30). Som verdens største eksportør av oppdrettsfisk, fører også oppdrettsanleggene hvert år til utslipp av 13 500 tonn nitrogen og 2700 tonn fosfor langs vestkysten. Disse utslippene tilsvarer næringsinnholdet i urenset avløpsvann fra ca. to millioner mennesker31). 

Smaken av kjøtt ødelegger verden
Det du har lest i denne artiklen er ikke fiksjon. I skrivende stund ales millioner på millioner av "kjøttdyr" opp på føde som kunne mettet ti ganger flere mennesker enn det kjøttet dyrefôret til slutt ender opp som. Absurde mengder vann og ressurser sløses bort; enorme landområder beslaglegges av en ødeleggende og grotesk industri. Noe av det mest absurde er hvor avhengig kjøttindustrien er av at du som forbruker er villig til å gjøre deg ansvarlig for hva som helst for å smake kjøtt. Hva er vel de få sekundene tungen registrerer smaken av kjøtt verdt i forhold til livet til et dyr, en levende jord eller et bedre liv for ti av verdens fattige? Man kan vel neppe si at man spiser kjøtt av helsemessige årsaker, og det er et paradoks å si at man bryr seg om dyr og samtidig spiser kjøtt. Kan du i tillegg forsvare at dine spisevaner skader jorda og verdens fattige? For et par sekunders smak av kjøtt? 

Kilder: 

1. Pimentel, David and Pimentel, Marcia eds (1996) Food, Energy, and Society. University Press of Colorado. 
2. Worldwatch Institute, Jordens tilstand 1999. 
3. Seager, Joni (1995), Verdens miljøatlas. Svenska Naturskyddsföreningen. 
4. Wirsenius, Stefan (2000), Human Use of Land and Organic Materials. Chalmers Göteborg. 
5. CIWF (1999), Factory Farming and the Environement. 
6. Sveriges Lantbruksuniversitet (1997), Vegan, Vegetarian och Allätare. SLU-kontakt 3. 
7. Pimentel, David et al (1997), BioScience Vol. 47, No 2, February. 
8. Ed Ayres, redaktør i Worldwatch Institute (1999), Beyond 2000: Will We Still Eat Meat? 
9. New Scientist, 18.03.00. 
10. CIWF (2000), Factory Farming and the Developing World. 
11. Worldwatch Institute (1992), Jordens Tilstand. 
12. Worldwatch Institute (1997), Jordens Tilstand 
13. Moore Lappé, Frances (1972/75), Oppskrift for en fattig planet. 
14. Carlsson-Kanyama, Annika, (systemøkolog) Stockholms universitet. Samtale med Jens Holm mars 2000. 
15. Statistisk Sentralbyrå (foreløpige tall 2000), Lagring og spredning av husdyrgjødsel. 
16. Miljöaktuelt 9/99. 
17. European Environment Agency (2000). 
18. Naturvårdsverket (1997), Biff och Bil? -Om hushållens miljöval. Rapport 4542. 
19. Metro 10.05.99 
20. Möllersten, Björn, Regnskogen - en truet verden 
21. Brandford, Sue, Interview, Environmental witness. Sue Brandford on Brazil, Rain Forest and McDonald´s: www.mcspotlight.org 
22. FAO 
23. EU-kommisjonen, budsjett 2000, strukturfonder, FFU 
24. Holm, Jens (2000), Mat, Miljö, Rättvisa. Köttkonsumtionens påverkan av miljön och den globala livsmedelsforsörjningen. Förbundet Djurens Rätt. 
25. Samtale med WWF Norge, 24.05.02 
26. Environment News Service (06.03.00). 
27. Miljöaktuelt (01.02.96). 
28. Conservation Biology (06/98). 
29. Oryx (3/99). 
30. European Environment Agency (2000). 
31. Naturvårdsverket (1993), Nordens Miljö.Naturvårdsverket informerar, Monitor 13. 

* Regnet om til NOK fra USD, der følgende kurs ble brukt: 8.17970 (kurs pr. 22.05.02) 

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2002.

Jul med din vrede!

Da var festen vel overstått! Lett oppsummert så disket vi opp med 6 kg grøt, 3 liter kakao, ca en liter rødvinsgløgg, 3 kg pepperkakedeig, og 20 'luciferkatter'! Dette til ca 14 mennesker! Det ble utrolig vellykket, og vi er kjempe fornøyde! Tilogmed lille Valkyrie storkoste seg sammen med alle menneskene.

Det ble funnet en mandel i grøten, og det ble kåret årets ondeste pepperkake. Bilder kommer garantert senere!

Se: www.piczo.com/julmeddinvrede

Jeg føler jeg nesten ikke rakk å drikke noe som helst egentlig. Holdt på å steke pepperkaker hele tiden, og få ut grøt og alt annet. Heldigvis var det mange som hjalp til å ordne. Og tilogmed hjalp å rydde dagen etter. Det er utrolig hyggelig gjort..

Ellers så er jo mandagen kommet igjen. Ny dag på jobb. Deilig å ikke måtte ha på uniform hver dag! Er veldig fornøyd med den nye jobben min! Utrolig herlig å faktisk like det man gjør hver dag! Hurra for Hanne og Cupido!

15.desember allerede. Har nesten ingen julegaver klare enda! Det er så kjipt. Må prøve å få gjort det denne uka her. Orker ikke å ha det hengende over meg. 

Så tenker jeg mye på flyttingen. Hvordan vi skal arrangere det å få med alle tingene våre fra Oslo til Fr.stad. Er jo en del ting som må pakkes og bæres og kjøres. Blir fint å komme inn i huset! Vårt helt eget hus! 

Kan ikke noen gi denne mannen noe annet å drive med?!

Sitat Otto Jespersen:

« Jeg har jo som kjent erta på meg noen jøder den siste uka. Nå er ikke jeg så stressa for selve anmeldelsen, men jeg er veldig stressa for at de fornærmede kan ha gode kontakter i Israel.Jeg vet jo hvordan Israelere reagerer når de misliker noen her til lands. I 1973 sendte de agenter fra den israelske etteretningsorganisasjonen Mossad for å knerte en fyr her i Norge. Da skjøt de feil mann, nemlig en uskyldig kelner på Lillehammer. Og med denne blemma friskt i minnet er jeg nå bekymret for at noen som ligner på meg skal få svi for mine uttalelser. Så for ordens skyld: Blomster-Finn er han til høyre i bildet (viser bilde fra forrige sending). Men la det være helt klart: Det var aldri meningen å såre noen av dere jøder. Men nå som et par av dere prøver å ødelegge julestemningen min med nazi-stempler og politianmeldelser føler jeg at det er på tide å bringe klarhet i mitt forhold til dere. For det første: Jeg er ikke antisemitt...jeg er heller ikke semitt. Men kanskje noe midt i mellom?

For det andre: Jeg har ingen grunn til å hate jøder i særdeleshet. Jeg irriterer meg like mye over alle folkeslag uansett rase eller religion. For å være helt ærlig har jeg knapt møtt en jøde engang. Men dette regner jeg med kommer til å endre seg nå som finanskrisa er i gang. For i likhet med mange andre så må vel jeg også ta meg en tur til pantelåneren etterhvert. I det siste har det vært mye snakk om en gryende antisemittisme i Norge. Krefter i Israel hevder faktisk at vi er en av de mest jødehatende nasjonene i verden. Men når det gjelder dere norske jøder tror jeg ikke dere er tjent med å hive dere inn i konkurransen om å fremstå som den mest forfulgte minoriteten her til lands. Dere er ikke på topp ti engang, i hvert fall ikke på hatlista mi. Dere må nok finne dere i å bli slått av både parkeringsvakter, eiendomsmeglere og telefonselgere. Og skal dere komme dere inn på den lista må dere nok enten begynne å bøffe med taxi-regnskaper, gå bananas i khat-rus med jungelkniv, eller importere et titalls analfalbeter av noen fettere fra utlandet for å gifte bort døtrene deres.

Jeg tror ikke folk flest i Norge har noe imot jøder. Men det jeg vet folk har noe i mot er apartheidstaten Israels behandling av palestinerne. Dere har utnevnt dere selv til herrefolk i Midtøsten og driter langt i alle internasjonale konvensjoner. Dere har bygd en mur rundt hele vestbredden. Og selv om dere er glad i å denge huene deres mot klagemuren så steinpussen drysser, betyr ikke det at palestinerne syns det er like stas å bruke arbeidsdagen til å stå og banke nepa i stål og betong, når de strengt tatt skulle vært på den andre sida og tatt seg av åkeren sin. Okei. Jeg skjønner jo at dere israelere blir litt mugne når dere kommer for å tiltvinge dere husene til palestinske undermennesker, og de er så frekke at de setter seg til motverge. Da er det forståelig at dere får fantomsmerter i forhuden.

Men her vil jeg faktisk oppfordre dere i Israel til å lære litt av oss. Vi har jo også slitt med en vrang minoritet her til lands i alle år, nemlig Samene. Men vi valgte å legge bort kjeppen og slippe dem til på tv isteden. Hvis dere gjør det samme med palestinerne, så kanskje nasjonen Israel greier å få i hvert fall ett sympatisk trekk: Nemlig at dere omsider greier å hevde dere i melodi grand prix junior. Det sitter kanskje noen nynazister og ytterliggående muslimer der ute nå, som blir våte i skrittet og tenker at: "Nå har vi fått Otto med på laget" Glem det! Med tanke på at man må skrape sammen en 30-40 av dere for å oppnå en iq som er på høyden med vettet til en gjennomsnittelig jøde, tror jeg dessverre ikke vi blir bestevenner med det første. Helt til slutt vil jeg bare ønske alle norske jøder god jul...nei hva er det jeg sier! Dere feirer jo ikke jul dere!? Det var jo t.o.m dere som hang opp Jesus på korset. Takk for meg. »


Ja, takk til deg Otto!!
Er virkelig dette morsomt? Er dette underholdning?
Jeg kan ikke fatte at en mann som tydeligvis har så lite å spille på, skal få så mye oppmerksomhet i positiv mening. Alt han sier når han prøver å være morsom, er dritt om andre. Og ikke noe smart dritt heller! Man kan lett trakassere og slenge dritt om folk på en smart måte som virkelig er grunn for applaudering. Men Otto spiller alltid på samme kort. Han tar frem ting som beskriver den stereotypen han vil trakkassere! Hvem som helst kan gjøre noe sånt! Kan han ikke komme med noe han har tenkt på selv da hvertfall? Blir litt som en førsteklasse på barneskolen. Alle liker den samme pene 'syngedama', kler seg i det samme, har likt penal og ryggsekk, bare fordi de to mest 'populære' jentene har det.

Samme taktikk bruker Otto for å være morsom. -Åhh, folk har jo sagt masse stereotypiske ting om jøder, da bare gjentar jeg det jeg, for det er jo sååå kult å være nazi om dagen!

Han klarer ikke komme opp med karakteristikker som han har klart å tenke frem helt selv. Han gjør som folk flest uten mål og mening, henger seg på andre..

Kom igjen!! Er det ikke på tide å få seg en egen identitet Otto? Du er stor gutt nå..